av Ove Heradstveit – psykolog

Livet består av mange idealer, drømmer og forventninger, og hverdagen fylles med oppgaver og krav. For mange kan dette skape et konstant press som utvikler seg til stress.

Personer som opplever mye stress, har en lei tendens til å ikke prioritere hva som er viktigst. Når enhver oppgave blir superviktig, er dette en god måte å skape stress på.

Ofte må vi velge, og et hvert valg innebærer å velge noe bort. Det er viktig å lære seg til at dette er en del av livet, og at vi er ikke supermennesker. Vi må ha lov til å forsømme noen oppgaver, og bare ta oss tid til å ha det gøy.

Hjelp til å håndtere stress?

Prøv Mindfit gratis – finn balanse på bare 5 minutter

Hva skjer i kroppen ved stress?

Stress innebærer en rekke kroppslige forandringer. Det som skjer er at hjernen sender ut signaler som gjør at bestemte typer hormoner/stoffer blir sendt ut i kroppen. Et av disse stoffene er kortisol.

Så lenge kortisol er utskilt i blodomløpet fører dette til både forandringer i blodomløpet, senket forbrenning, og en hyperfokusert oppmerksomhet. Dette i seg selv kan være både positivt og negativt.

Når stress kan være positivt

Det positive med stressresponsen er at du blir satt i en “kamp-flukt”-modus, som gjør at du er “klar” til å handle. Stress, i moderate mengder, gjør deg i stand til å prestere.

Når du står overfor noe vanskelig eller krevende, vil kroppen naturlig reagere med stress for å hjelpe deg å takle situasjonen.

Over tid kan for mye stress være skadelig

Stress kan fort bli noe negativt og føre til angst. Det kan f.eks være når man opplever at det vanskelige er “for” vanskelig – at man ikke har en forventning om å klare å mestre det. Da blir stresset ubehagelig, og kan faktisk oppleves som angst.

Stress vil si når “kamp-flukt”-responsen er slått på. Det er helt naturlig og ufarlig, men på grunn av skremmende tanker og tolkninger blir hele den kroppslige reaksjonen opplevd som negativ, uhåndterbar, og kanskje som et bevis på at “det feiler meg noe”.

På denne bakgrunn skjønner vi at behandling av angst i stor grad handler om å få et annet syn på sine egne reaksjoner:

• Angstbehandling handler om å forstå hva som skjer i kroppen under stress, og å lære seg å tenke annerledes om dette mens stressresponsen står på.
• Man må lære seg å tenke på måter som blir mindre skremmende, og som gir muligheter for mestring.
• Man må lære seg å “møte” det vanskelige, i motsetning til å unngå det.

Kort oppsummert: 

Stress er en naturlig del av kroppens respons på utfordringer, men når stress oppleves som angst, handler det ofte om hvordan vi tolker og forstår egne reaksjoner.

Ta kontroll med pusteøvelser

Prøv Mindfit gratis – opplev ro på bare 5 minutter >

Stress kan føre til at du aldri får roet deg ned

En annen måte stress kan påvirke oss negativt, er når det varer over lang tid – når kroppen ikke får tid til å «roe ned» etter en stressende opplevelse. Dette skjer når «kamp-flukt»-responsen, som egentlig skal være midlertidig, blir aktivert over lengre tid.

Vi kaller dette allostatisk belastning, som betyr at kroppen over tid sliter med å finne tilbake til balanse etter stress. I praksis skjer det ofte når vi ikke bare er stresset mens noe utfordrende skjer, men også i forkant – fordi vi bekymrer oss – og etterpå, fordi vi grubler over hvordan vi taklet situasjonen.

Når dette mønsteret fortsetter, kan det føre til at stresset blir en konstant tilstand i kroppen. Det som opprinnelig er en kortsiktig overlevelsesrespons, kan da bli kronisk og utmattende.

5 enkle prinsipper – mestre stress på kort sikt:

1. Tenk ut en balanse i forhold til hva du bruker kreftene dine på, slik at det ikke kun blir plikt.
2. Lær deg til å prioritere aktiviteter kun for gledens skyld.
3. Ta vare på nære relasjoner – sett av tid til dem i hverdagen.
4. Lær en eller annen form for mental avslapning – f.eks teknikker for oppmerksomhetsnærvær.
5. En viss grad av fysisk aktivitet er også bra i forhold til å stresse ned.

Nye tankemønstre – veien til varig stressmestring

For å mestre stress på lengre sikt er det viktig å utfordre hvordan du forholder deg til deg selv og livets utfordringer. Her kan en helt ny måte å tenke på være til uvurderlig hjelp.

Et eksempel er å endre hvordan du tolker situasjoner, som med det kjente «halvfulle glasset»: Ser du glasset som halvfullt eller halvtomt? Begge tolkninger er riktige, men fokuset på enten begrensninger (halvtomt) eller muligheter (halvfullt) påvirker hvordan vi opplever og håndterer livet.

Våre tankemønstre former hvordan vi oppfatter oss selv og våre evner. Hvis du for eksempel er overbevist om at du ikke kan mestre hverdagen, vil du automatisk legge merke til situasjoner som bekrefter dette. Dette skaper en selvoppfyllende profeti.

Bli din egen støttespiller

Ønsker du på lengre sikt å bli en mindre stresset person, er det avgjørende at du slutter å overbevise deg selv om dine manglende evner til å mestre hverdagen med alle dens vanskeligheter!

Du trenger å bli din egen støttespiller, som i langt større grad er opptatt av hvilke muligheter du har, enn av hvilke begrensninger du har.

Hvis du stadig overbeviser deg selv om at du ikke kan mestre utfordringene i livet, vil du legge merke til alt som bekrefter dette. Men hvis du begynner å fokusere på dine muligheter og styrker, kan du gradvis bygge en mer positiv og støttende indre dialog.

For eksempel, i stedet for å tenke «Jeg er en uorganisert person som aldri får til noe,» kan du si: «Jeg jobber med å finne bedre rutiner, og jeg har allerede tatt noen små steg i riktig retning.» Dette skiftet i fokus hjelper deg å se fremgang, ikke bare utfordringer.

Et annet eksempel er når du møter på stressende situasjoner. I stedet for å tenke «Dette klarer jeg ikke,» kan du spørre deg selv: «Hva er én liten ting jeg kan gjøre nå for å få mer kontroll?» Små steg kan ofte være starten på større endringer.

Les også: Mental styrketrening: Egenomsorg for personlig vekst

Når det trengs noe mer for å senke stresset!

Imidlertid kan det være situasjoner og livsforhold som er så belastende at den eneste måten å få senket stresset på, er å få gjort noe med den ytre situasjonen som man befinner seg i.

Kontroll er et stikkord, jo høyrere grad av kontroll du opplever, jo større krav kan du tåle før du blir syk av stress.

Enkelte situasjoner er dømt til å skape stress, og man har også forsket på hvilke hendelser som har størst traumatiserende effekt på folk.

Å leve under traumatiserende forhold, som å være gift med en voldelig mann, å bli utsatt for ulike former for overgrep, å bli mobbet og trakassert – alt dette skaper en utrygghet som gjør at stressresponsen mer eller mindre blir stående i høygir. Det blir feil å gi avspenningsteknikker eller tilby nye måter å tenke på til mennesker i slike situasjoner.

De trenger først og fremst hjelp til å gjenvinne følelsen av kontroll!
Dette innebærer at en lang rekke tiltak og hjelp kan være viktig for nettopp deg, avhengig av hva kontrolltapet handler om.

Eksempler på situasjoner som kan gi mye stress kan være fattigdom, en usikker livssituasjon, mobbing, å ha en alt for vanskelig jobb, samlivsproblemer, vansker i forhold til oppdragelse, å ha funksjonshemmede eller særlige krevende barn/ektefeller/familiemedlemmer, rus i familien, og mye mer.

Uansett hva som gjør at du er plaget med stress, er det viktig å vite at det er håp om at du kan få roet deg ned, og til å oppleve hverdagene som mindre stressende!

Mindfit kan hjelpe deg å finne balanse – last ned nå og prøv gratis