Om nære relasjoner og ensomhet

For en tid tilbake mottok vi et spørsmål til po dcastserien vår som omhandlet emosjonell deprivasjon – altså det å vokse opp uten nærmest ingen emosjonell støtte eller nærhet fra foreldre sine.

Denne personen strever i dag med følelsen av å være mislykket, verdiløs, og sliter med kronisk frustrasjon og sinne.

I ulik grad er dette noe mange kan kjenne seg igjen i.

Foreldre lærer barna å tolke følelser

Når du vokser opp har du en del grunnleggende behov som må være dekket for at du skal utvikle deg på en god måte. Du er avhengig av at foreldrene dine kan møte behovene dine, og hjelpe deg med å organisere følelsene dine.

Når du som baby gråter eller er frustrert prøver foreldrene dine å fange opp hva det er som plager deg; er du tørst, har du våt bleie, vondt i magen eller trøtt og sliten?.

Foreldre som klarer å gjenspeile og dele opplevelsen med barnet, uttrykke og akseptere det som skjer, bidrar til at du som barn over tid lærer deg å regulere deg selv mer og mer. Du klarer gradvis å gjenkjenne og tolerere følelser dine på egen hånd.

Om emosjonell deprivasjon

Det å vokse opp med emosjonell deprivasjon medfører at foreldrene ikke har klart å møte barnets følelsesuttrykk.

Barnet har ikke fått hjelp til å lære seg å regulere følelsene – det blir vanskeligere å skille følelsene fra hverandre og forstå mening i egne følelser.
Evnen til å uttrykke følelser påvirkes på en negativ måte av foreldrenes avvisning.
Kanskje har du lært å stenge av følelser eller skjule dem for omgivelsene.
Følelsene kommer kanskje fram på en uregulert måte? Det kan være vanskelig både for deg selv og omgivelsene dine å forstå reaksjonene dine.

Dette kan gi en dyp følelse av ensomhet, og det gir utfordringer som voksen.

Når du som liten opplever at du ikke blir møtt, at ingen hjelper deg å forstå med deg, vil en typisk reaksjon være at man føler seg verdiløs.

Du har ikke lært deg å dele følelser eller gjenkjenne følelsene når de kommer.

Det kan bli vanskelig å være i nære relasjoner. Det å dele med andre er vanskelig – du ser ikke poenget med å dele når du ikke har blitt møtt med det tidligere. Du er heller ikke vant til å regne med andre, det er lett å trekke seg tilbake (et vanlig mønster) eller velge overfladiske forhold.

Det er lett å kjenne på en tomhetsfølelse og føle seg ensom.

Det er ikke lett å leve med senvirkninger av å ha vokst opp i et emosjonelt deprivert hjem. Mange får psykiske plager og det kan være nødvendig å søke hjelp.

Her er noen tips til hva du kan gjøre selv:

1. Et første skritt er å få innsikt i eget reaksjonsmønster

Du kan forstå deg selv bedre ved å se sammenhengen med hvordan du har hatt det i oppveksten, og hvordan du har det nå.

Mange plager seg selv med negative selvvurderinger, eller grubling på hvorfor de reagerer som de gjør.

Det å forstå seg selv bedre kan lette på byrden
Aksepter deg selv, og hvorfor du strever med relasjoner ved å se dette i lys av egen oppvekst

2. Få hjelp til å gjenkjenne følelsene, tolerere og uttrykke dem

I podcast episoden som ligger nederst på denne siden kan du høre psykologen vår fortelle om hvordan hun jobber med endring ved hjelp av kognitiv terapi.

Den ”Kognitive diamanten” hjelper deg å identifisere hva som skjer, og hjelper deg å forstå hva som satte i gang ubehaget og de negative tankene.

Har du for eksempel vokst opp med at det ikke er akseptabelt med å vise sinne eller gråt er det vanskelig å regulere dette i forhold til andre.

Du får kanskje tanker om at du er verdiløs og mislykket? Dette kommer ikke ut av det blå.
En vanlig reaksjon er å trekke seg unna og unngå situasjoner hvor man kjenner at det blir vanskelig.

3. Lær deg å identifisere situasjoner hvor og når dette skjer

Hvilke negative tanker går gjennom hodet ditt?
Hvilke kroppslige reaksjoner får du: blir du anspent, vondt i maven, tom i hodet?
Hvilke følelser knyttes til tanken og den kroppslige reaksjonen? Blir du redd, sint eller lei deg?
Spør deg selv dernest, hvordan velger jeg å takle det jeg tenker, føler og kjenner i kroppen? Hva er mitt handlingsmønster?

Ved hjelp av den kognitive diamant finner du ut hvordan tanker, kroppslige reaksjoner, følelser og handlingsmønster gjensidig påvirker hverandre og blir til en vond sirkel som ikke er så lett å bryte. Følelser og kroppslige reaksjoner er vanskelig å endre og noe du må lære deg å akseptere. Det du kan forsøke å endre er egen tankegang og handlingsmønster.

4. Jobb med å endre tankene du har om deg selv

Spør deg selv: Hva er beviset for at det er sant det jeg tenker om meg selv?

Vurdere argumenter for og imot:

Hva konkret skulle tilsi at den negative tanken medfører riktighet og hva argumenterer imot dette?
Hva ville et mer balansert syn være?
Prøv å forestille deg at det ikke er du, men noen andre som står i situasjonen. Hva ville du tenkt da?
Kan du forsøke å finne en mer vennlig tone inn til deg selv som en motkraft til det negative?

5. Jobb med å endre reaksjonsmønster

Hvis vanlig reaksjon er å trekke deg unna, eller bli taus i slike situasjoner.

Spør deg selv:

Hva kan jeg gjøre neste gang for å bryte dette mønsteret?
Forsøk å si noen ord om hva du tenker og føler?

Det å forstå er første skritt på veien til å få det bedre.

Det å identifisere hvilke tanker, følelser og kroppslige reaksjoner du får når du står i vanskelig situasjoner, gjør det lettere å forstå hvordan du kan bryte mønsteret.

Det å endre reaksjonsmønster kan være vanskelig og det kan ta tid. Noen ganger er det helt nødvendig å endre vaner for å komme seg videre i livet. Ikke bli fastlåst i det gamle mønsteret, som det er så lett å gå inn i når man har det vanskelig.