Tema denne gang handler om det å være uføretrygdet, håp, svimmelhet og angst.
Som vanlig svarer vi på to spørsmål.
En av lytterne spør:
Mitt liv er dessverre ødelagt og jeg har lyst til å dø. Jeg er uføretrygdet og har begynt å slå meg selv til neseblods fordi det er det jeg fortjener.
Jeg har ødelagt all tidlig tid med skolegang og står helt uten noen muligheter eller fungerende skole. Jeg har heller ingen venner, så alt er låst fast med meg.
Er det noe håp for meg annet enn døden? Hvis det blir sånn her i 5 år tid, så tar jeg livet mitt for jeg orker ikke mer når jeg uansett hva jeg søker på, så kommer jeg aldri frem til noe. Alt er bare avslag.
Hør rådene til Janne & Nils
