Aktuelt

Mindfit bloggen

Episode 23: Om parforhold og det å finne tilbake til hverandre fysisk

fb-spor-001Lytterne spør – psykologen svarer deg: 

Tema denne episoden handler om parforhold og det å finne tilbake til hverandre fysisk. I tillegg spør ei oss om det er mulig at det å være slem går i arv?

 

En av lytterne spør:
Hei, Jeg er en kvinne i slutten av 20-årene som er i et langvarig forhold med en mann som jeg har et barn sammen med. Vi har hatt mange utfordringer de siste årene med vanskelig økonomi, arbeidsledighet, familieproblemer og sykdom. Jeg har slitt mye med angst og depresjon, noe jeg får behandling for. Til tross for dette har vi det fint sammen og jeg mener at vi klarer å skape et trygt og godt hjem for vårt barn.

Problemet er at jeg hele tiden tar meg selv i lengte etter noe annet og det er vanskelig å se for seg at vi skal leve resten av livet sammen. Vi ler mye og krangler lite, men den fysiske tiltrekningen er dessverre helt fraværende. Kan vi finne tilbake til hverandre på den måten?

Hør rådene til Janne og Nils.

 [···]

Les mer

Episode 22: Hva gjør man når en venn har depressive tanker og selvmordstanker?

fb-spor-001Lytterne spør – psykologen svarer deg: 

Tema denne episoden handler om emosjonell deprivasjon og hva gjør man når en venn har depressive tanker og selvmordstanker?

 

En av lytterne spør:
Jeg er vokst opp med såkalt «emosjonell deprivasjon», altså nærmest ingen emosjonell støtte eller nærhet fra mine foreldre. De gjorde sitt beste og sørget for meg på andre områder, men var følelsesmessig ikke tilgjengelig. Jeg strever i dag med følelsen av å være mislykket og verdiløs, sliter med kronisk frustrasjon og sinne. Hva kan/bør jeg gjøre? Hvordan kan jeg bli glad ?

Hør rådene til Janne og Nils.

 [···]

Les mer

Episode 21 – Spør psykologen

fb-spor-001Lytterne spør – psykologen svarer deg: 

Tema denne episoden handler om nyttårsforsetter, evnetest, lav selvfølelse og sosial angst

En av lytterne spør:
Hei Jeg er 41 år og har så lav selvfølelse og sosial angst at jeg ikke tørr å gå på aktiviteter ALENE. Hele hodet setter seg i vranglås og rullegardinen går ned. Det blir helt pinlig og knotete. Da sitter jeg heller inne for meg selv. Synd for familien som har en mor som er sjenert.

Sliter også om kronisk sykdom og åpenheten om det. Føler meg mistrodd – for ingen ser det på meg at jeg sliter med det usynlige hver dag. Jeg har mye smerter, sensoriske plager og mye fatigue. Ligger mye og hviler til familien kommer hjem fra skole og jobb. Mann og barn er fantastiske støttespillere – de ser meg gjennom døgnet. Men venner, nær familie og naboer er det vanskelig å forholde meg til. Vet ikke hvordan jeg har lov å reagere på situasjonen. Da blir det sosial angst av dette. MYE alene.

Hør rådene til Janne og Nils.

 [···]

Les mer

Episode 20 – Spør psykologen

fb-spor-001Lytterne spør – psykologen svarer deg: 

Tema denne episoden handler om utroskap og hvordan komme over kjærlighetssorg å klare og åpne opp hjertet igjen.

En av lytterne spør:
Hvordan kan man komme over kjærlighetssorg? Hvordan skal jeg klare å åpne opp hjertet mitt igjen og gjøre meg sårbar og gjøre meg tilgjengelig for enda flere mulige skuffelser? Jeg har ikke lyst til å leve alene lenger og til tider føler jeg meg svært ensom, men tanken på å bli såret igjen gjør meg nedfor og trist. Mange ubesvarte spørsmål, håper kanskje dere kan svare?

Hør rådene til Janne og Nils.

 [···]

Les mer

Om ribbefett og nye forsetter!

Heidi Arstad - Min Fete historie(Read this in English)
Av Heidi Arstad, fra Facebookbloggen «Min fete historie»

- Om du ser ditt liv ett år frem i tid, vil du da være fornøyd med å være der du er i dag? Kan du svare bekreftende ja, er du sannsynligvis en av de få som har det meste på stell, og som lever lykkelig og problemfritt med deg selv og dine. [···]

Les mer

Sensitive skolebarn

sensitive-barnSkrevet av Lian Kirksæther

Tenk deg at på hver eneste skole i vårt langstrakte land er det 25 elever i hver eneste klasse.

Av de 25 elevene er det ca. 5 sensitive barn i hver klasse, og til sammen blir det ganske så mange sensitive barn.

Men i hver klasse er det også 20 ikke sensitive barn, og skolen hovedsakelig tilrettelagt for dem.

Mange av de sensitive barna vil oppleve skoledagen som overstimulerende, og at det stadig skjer mye rundt dem.

  • Hvis disse høysensitive barna ikke blir møtt med forståelse blir det vanskeligere for dem å fungere i hverdagen.
  • Dette kan blant annet føre til at man får et barn med lavere selvtillit, som sliter for å fungere i hverdagen.
  • Sensitive barn har behov for å koble av for å lade batteriene sine.

La de forstå årsaken

Sensitive barn er helt vanlige barn, men dersom de blir stresset blir det vanskeligere for dem å lytte og å uttrykke seg.

  • Når de er stresset kan man nesten si at de er litt ute av drift.
  • Akkurat da er det vanskeligere for dem å fungere i det daglig enten de blir veldig slitne eller over aktive.
  • Det bedres gjerne når man forstår at årsaken til en mengde problemer er sensitiviteten.
  • Når barna selv får vite om det og forstår det bedre, så takler sosiale anledninger, stress og vanlige påkjenninger mye bedre.

Prøver å tilpasse seg

Sensitivitet er ingen diagnose.Det er en grunnleggende dimensjon ved personligheten. Det er ingen svakhet eller mangel.

Allerede som barn lærer de høysensitive seg å tune inn på hva andre ønsker og forventer, og så prøver de å tilpasse seg best mulig. Dette kan påvirke til at det blir slitsom for dem å fungere i det daglige.

Det trengs forståelsesfulle voksne for å hjelpe dem å finne den gode balansen mellom stimuli og ro, aktivitet og hvile. Det er viktig at vi som foreldre, lærere eller andre støtter dem til å finne balansen mellom stimuli og ro.

Balanse mellom stimuli og ro

Sensitive barn er på alle steder i skalaen mellom innadvendt og utadvendt.

  • De innadvendte har lett for å søke til roligere steder og kan bli mer usynlige.
  • De utadvendte sensitive barna ønsker å være med på det som skjer så det kan være vanskelig for dem å finne roen. De trenger rett og slett å lade batteriene sine regelmessig selv om de ikke forstår det selv.

Trygghet og forståelse

Det har vist seg at høysensitive barn klarer seg bedre enn ikke- høysensitive barn når de har fått den støtten de trenger og en hverdag som passer for dem.

Dersom sensitive barn får støtte og ikke blir overstimulert, blir de også mindre deprimerte, har mindre angst og tilpasser seg bedre det sosiale livet enn ikke-sensitive barn.

Det er viktig vi gir dem trygghet og forståelse, og er flinkere til å lytte og se hva barnet sier og gjør. Når vi respekterer barnet og dens sensitivitet lærer de å respektere seg selv og sine sensitive sider. Dette gjør at barnet blir mer harmonisk og lettere finner styrken i sin sensitivitet, og de får en bedre hverdag både på skolen og hjemme.

Les mer om det å være sensitiv:

boken_sensitiv_og_sterk
Om forfatteren:
Lian Kirksæther har bred erfaring i å jobbe med mennesker, og har spesialisert seg på tema høysensitiv.  
Hun har skrevet boken «Sensitiv og Sterk», som nå er en bestselger i Norge.
Les mer på hennes nettsider:  www.dittlivdinfremtid.no

 

Mindfitapp-skjermbilde

Mindfit – appen for deg som trenger hjelp til å endre tankemønster:

Med enkle grep og teknikker kan du endre ditt tankemønster, flytte fokus og få større mestringsfølelse på de utfordringer du selv har i hverdagen. Last ned Mindfit – på App Store / på Google play


Les mer